Reisebrev Kenya

En opplevelse for livet

Kenya

Vi er en gjeng på fire som nå er i Kenya. Vi er engasjerte medlemmer i organisasjonen Barnas Fredspris. Barnas Fredspris er en selvstendig organisasjon som de siste 19årene har hjulpet med skoler i noen av de fattigste strøkene i verden. De fleste skolene ligger i Kenya og det er derfor vi er her nå. 

Vi heter Maia Kåss og Mina Andreassen og i den siste uken har vi opplevd og sett masse som ikke er i nærheten av hvordan vi har det i Porsgrunn. Vi bor i gjestehuset til Jan Kristensens enke, som vi har et godt samarbeid med. Denne familien har tatt oss godt imot og vi føler oss allerede som hjemme her. 

Store forskjeller 

Det er veldig store forskjeller mellom Kenya og Norge. Barna her starter på skolen når de er 4år og fra første klasse har de eksamener. Vi syntes det er helt sjukt at de kan legge så stort press på så små barn. 

For oss som syntes skoledagen fra halv ni til to er lang må tenke oss om igjen, her starter skoledagen kl.08:00 til kl.16:00, de som bor på skolen har timer fra til og med kl.04:00. Vi ser frem til å bli med på en skoledag på tirsdag. 

Vi ser veldig tydelig at Kenya fremdeles trenger hjelp. Kisumu er byen vi bor i og her bor store deler av befolkningen i slum. For at disse barna skal få en lysere fremtid er det viktig de får muligheten til å gå på skole og deretter en utdanning så de kan får en jobb. Det er dette barnas fredspris jobber for. 

Slummen i Kisumu 

Vi har sett noen av de fattigste strøkene i Kisumu. I slummen er det mange foreldreløse barn, en gruppe foreldreløse gutter har fått muligheten til å starte på et senter hvor de skal lære det grunleggende man må kunne før de kan starte på en skole. Disse guttene er i en alder fra elleve til atten, flere av dem har sterke bakgrunnshistorier. Når vi kom ble vi godt tatt imot med åpne armer. De var veldig hyggelige mot oss og derfor såret det oss og se hvordan de har det. Guttene får kun to måltider om dagen og så lite som dette allerede er gjelder det kun i helgene. Det var vanskelig å høre at de lever i så sterk fattigdom at de har vanskeligheter må å få mat i helgene. 

Denne flotte gjengen tok oss med rundt om i slummen Nyalenda som er den største slummen i Kisumu. Her så vi mennesker som lever uten penger, mat, og et hjem, eller i et blikkhus sammen med resten av familien som kunne være en mor med over fem barn. Vi spurte en der om han likte hjemmet sitt, «selvfølgelig det her jeg bor». Etter å se hvordan de her har det tenker jeg på annen måte og ønsker å gjøre noe for dem. Barnas fredspris har betydelig støttet slumskolen gjennom flere år. Vi fikk være med å besøke elevene i skoletid. De løp så fort de kunne og hilste på oss, men var veldig sjenerte. Da vi så elevene I uniformene deres tenkte man ikke over hvem som hadde penger eller ikke fordi alle gikk med det samme.  

Innkjøp til skolen 

På Jans ECD school har vi kjøpt møbler, bøker, store lekeapparater og mer. Flere av barna som går på denne skolen har ikke foreldre og må bo på skolen. Vi fikk en liten omvisning og her bor de trangt. Alt de eier har de I en liten boks. Etter denne turen har vi lært å sette pris på det vi har.  

Etter en kjøretur på tre timer, på en så smal vei ingen av oss har hvert borte i, kom vi frem til Ogiek skolen.  

-uten deres støtte ville det ikke hvert noe skole her, sa pastoren til oss.  

Dt betydde mye for oss å høre at hjelpen vår har betydd noe. Noen av deres ønsker for 2019 er nye sko og skolesekker. Skoene de hadde var helt slitte og noen av dem var så ødelagte at det ikke er til å skjønne å gå i. Flere vinduer var knust og det ønsket de å få reparert. Lærere ønsket seg lærerbøker og strøm så de får brukt Pc og internett på skolen. Noe annet viktig som kom fram var at lærerne var sterkt underbetalt . I dette område er det vanlig mellom 500-700 norske kroner I måneden. Men lærerne på Ogiek skolen får kun 350,-kr. 

Skole i Kiisi  

Vi har hvert og besøkt arereson skolen I Kiisi. Dette området skiltet seg veldig ut fra Kisumu. Det var mennesker overalt. På skolen var det ikke strøm eller vann. Det er mye de trenger, og ikke minst mye som har kommet på plass. De hadde fått nye doer, og var godt igang med et stort prosjekt. Det var fint og se framganger der.  

På fredag skal vi til Masai skolen I Amboseli, det gleder vi oss veldig til. 

Setter pris på det vi har 

Etter denne turen har vi lært veldig mye. Noe av det som har settet mest inntrykk er å se noen med så lite være så frnøyde med akkuratt hvordan de har det. Jeg kommer aldri til å glemme en slik tur som dette her. Jeg er veldig stolt av å vite at jeg har bidratt til dette her. Vi har gitt noen en sjanse til å få gå på skole, en utdanning, en jobb og et bedre liv.